Bokmålsordboka
akeleie
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en akeleie | akeleien | akeleier | akeleiene |
| hunkjønn | ei/en akeleie | akeleia | ||
Uttale
akeleiˋeOpphav
gjennom lavtysk; fra latinBetydning og bruk
plante i soleiefamilien, oftest med blå blomster og vanligvis dyrket som prydplante;
Aquilegia vulgaris